Mind the gap i digital modenhet

Jeg har snakket om digital modenhet og ulike generasjoner av den i mange år, og i nesten like mange år har jeg blitt spurt av ledere om hvordan man kan tette gapet mellom dagens digitale modenhet og det som er ønskelig i fremtiden.

I mange år har jeg også fremstilt modellen min for digital modenhet som en trapp - en generasjonstrapp, som andre, og nå jeg selv, kaller den. Hver generasjon har sitt eget trinn, og hver generasjon bygger videre på det forrige trinnet, og hvert trinn krever utvikling av organisatoriske evner, et fundament som må bygges og lederegenskaper som må læres på hvert trinn for å sikre en solid og sikker trapp.

"Kan man ikke hoppe over et trinn?" Dette spørsmålet har jeg fått i mange år. Svaret mitt har vært at det kan man godt, men man må være klar over kompleksiteten man skaper - skjørheten man tilfører trappen. En skjørhet som oppstår når man ikke klarer å utvikle de organisatoriske egenskapene og bygge opp den kompetansen og det fundamentet som er nødvendig for en stabil trapp.

"Må man være på samme trinn i hele organisasjonen, det kan man vel egentlig ikke?" er et spørsmål jeg ofte har hørt fra folk som enten har lest en av bøkene mine, gått på kurs eller deltatt på en workshop. Svaret mitt har vært at det er helt sant. Ulike deler av organisasjonen befinner seg på ulike steder og må ledes på ulike måter. Det er nødvendig med en bevissthet om hvor modne de ulike områdene er, og det bør gjøres en strategisk prioritering av hvor modne områdene skal være.

"Trappen og generasjonene gir god gjenklang hos meg, men hvordan kan vi jobbe med å øke den digitale modenheten? Og hvem sitt ansvar er det?" Det har jeg også hørt i mange år når jeg har presentert generasjonstrappen. Svaret på dette spørsmålet har vært at økt digital modenhet krever innsats på mange områder. Kapasiteter som skal utvikles, fundamenter som skal bygges, tankesett og kompetanse som skal utvikles. Ansvaret for dette, og dermed organisasjonens digitale modenhet, er et felles lederansvar og vil kreve noe av alle ledere.

Alle disse spørsmålene taler for å ta hensyn til gapet - skal det lukkes som "Closing the Gap", skal det styres som "Manage the Gap", eller handler det egentlig mer om "Mind the Gap"? La meg først dele mine pågående refleksjoner rundt disse spørsmålene.

• "Closing the Gap" i digital modenhet kan referere til å lukke gapet mellom nåværende og fremtidig ønsket digital modenhet.
• "Managing the Gap" i digital modenhet kan referere til aktiv håndtering av forskjeller i digital modenhet i eller mellom ulike deler av organisasjonen.
• "Mind the Gap" i digital modenhet kan referere til å være oppmerksom på og håndtere forskjeller i digital modenhet i bred forstand, tette eventuelle gap og samtidig sørge for at det er fokus på forretningsmulighetene som økt digital modenhet gir, samt å gjøre ressurser tilgjengelig for utvikling av evner, grunnlag, tankesett og kompetanse.

Jeg heller mot det siste og har derfor gått litt dypere inn i dette konseptet. Du kjenner det kanskje igjen fra London. "Mind the Gap" stammer fra Londons undergrunnsbane. "Mind the Gap" er en advarsel som gjentas som en innspilt melding over høyttalerne på T-banestasjonene når du går inn og ut av T-banen. Advarselen refererer til gapet som kan oppstå mellom perrongen og toget når dørene åpnes.

Jeg spurte chatboten min hvordan dette kan brukes i organisatoriske sammenhenger generelt, og jeg synes den ga et veldig godt svar: "Til syvende og sist handler 'Mind the Gap' om å være bevisst på forskjeller og aktivt jobbe for å overvinne dem for å oppnå bedre forståelse, effektivitet og samarbeid i en gitt kontekst". Jeg kommer til å jobbe videre med "Mind the Gap" i forhold til digital modenhet de neste månedene, der jeg også jobber med et nytt bokmanus.

Så hva skal til for at ledere skal "mind the gap" i en digital modenhetskontekst? La meg gi mine første refleksjoner om det jeg foreløpig vil kalle "Mind-the-Gap-ledelse":

1. Det krever strategiske beslutninger om hvilket modenhetsnivå som skal oppnås og når, både for organisasjonen som helhet og for de enkelte avdelingene og områdene - alle trenger ikke å ha samme digitale modenhetsnivå.
2. Det krever bevissthet og oppmerksomhet rundt de ulike generasjonene av digital modenhet som finnes i organisasjonen, og for at dette skal være mulig, må den digitale modenheten måles - det er her våre verktøy kan brukes, for eksempel 😉.
3. Dette krever utvikling og implementering av tiltak som tar sikte på å lukke ulike digitale modenhetshull - de kan være strategiske, teknologiske og datarelaterte, organisasjonsstrukturelle eller ha å gjøre med det digitale tankesettet og kompetansen til toppledelsen, ledere eller ansatte.
4. Det krever kommunikasjon i hele organisasjonen om nåværende og ønsket fremtidig modenhet, både på selskapsnivå og på de ulike områdene, der forskjeller artikuleres og verdsettes slik at det er gjensidig respekt. Noen "forblir" for eksempel på generasjon 2 og vedlikeholder og ivaretar den delen av "modenhetstrappen", mens andre må jobbe for å nå generasjon 5 om for eksempel 2 år.

Økt digital modenhet og "mind-the-gap" kommer ikke av seg selv, og jeg vil hevde at det er behov for å utnevne en leder, gjerne på toppledernivå, som har som oppgave å sørge for at den digitale modenheten i organisasjonen som helhet økes og at de ulike gapene som finnes i organisasjonen blir synlige for alle, slik at de riktige ledelsesmessige og strategiske prioriteringene kan gjøres. Er dette en oppgave for digitaliseringssjefen, eller bør en annen profil "utnevnes" til denne rollen? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv de siste månedene, og jeg vil fortsette å reflektere over det frem til min neste spalte, som jeg tror vil handle om nettopp dette.

Hvis denne kronik har gitt deg noe å tenke på, eller hvis du har spørsmål eller kommentarer til det du nettopp har lest, hører jeg gjerne fra deg. Ellers håper jeg at du har hatt glede av å lese spalten og at du har lyst til å lese neste spalte i desember.