«Sammen skal vi navigere inn i den digitale transformasjonen og forme fremtidens samfunn».
"Sammen skal vi navigere inn i den digitale transformasjonen og forme fremtidens samfunn." Slik åpnet den norske statsministeren Jonas Gahr Støre samlingen for topplederne i kommunene i Rogaland, da de avsluttet sitt ettårige kompetanseløft i digital transformasjon hos oss, med vår landsjef i Norge, Eirin Folde, som leder av programmet.
Støre fortsatte: "Vi vet i dag at vi ikke vil jobbe på samme måte om 10, 15 eller 20 år som vi gjør i dag. Jeg er egentlig teknologioptimist. For å si det slik: Jeg frykter ikke ny teknologi, jeg frykter gammel. Samtidig er Norge et kunnskapssamfunn, og vi skal tenke kritisk og handle etisk. Vi skal ta i bruk ny teknologi, og vi skal sette grenser. Det er et politisk ansvar."
Og jeg er helt enig med ham i at det er slik. Men hvordan skal vi arbeide i fremtiden, og hvilken digital modenhet er nødvendig både i organisasjoner og samfunnet for å utnytte de digitale mulighetene fullt ut? Dette er også spørsmål jeg har engasjert meg i i forbindelse med arbeidet på min kommende bok. Boken fokuserer på hvordan vi digitalt modne organisasjoner og ledere gjennom generasjonstrappen, hvordan vi håndterer forskjellige generasjonskløfter, og til slutt hvordan vi når det foreløpige øverste nivået: Generasjon 6 og det tankesettet som blir aktuelt her.
Disse foreløpige tankene og refleksjonene om Generasjon 6 og det tilhørende tankesettet vil jeg dele med dere i denne klummen.
I Generasjon 4 fokuserer tankesettet på hvordan du stadig styrker strategien med de riktige partnerskapene. Mens det i Generasjon 5 i stor grad handler om å koble kjernekompetansen og teknologiene tett sammen, slik at teknologiene kan gjøre det mulig å utvikle personlige tjenester og produkter som borgere og kunder opplever som både relevante og ønskelige.
Generasjon 6 og Samfunn 5.0
Herfra er spranget til Generasjon 6 stort, men ikke nødvendigvis vanskeligere enn de øvrige sprangene. Generasjon 6 endrer imidlertid mye av det som hittil har vært kjennetegnende for den digitale utviklingen og er svaret på noen av problemene den har medført i samfunnet: Uoversiktlige datamengder, store problemer med datasikkerhet og etikk, retten til privatliv, digitale kløfter mellom de digitalt erfarne og de mindre sikre.
I Generasjon 6 vil sentraliseringen på store plattformer bli erstattet eller supplert av desentrale og likeverdige frivillige nettverk. Din bedrift eller organisasjon vil ikke lenger kunne høste data fra kunder og borgere. De eier dataene sine, som de vil dele med deg, så lenge de selv mener det er en god idé. Gjennomsiktighet – merk deg ekte gjennomsiktighet, ikke bare "nå får du 53 sider skrevet med smått, så kan du lese alt, hvis du orker" – og sporbarhet vil være krav fra eksterne parter. Den desentrale utviklingen vil bli støttet av kunstig intelligens som gjør kommunikasjon på tvers og mellom ulike enheter lettere.
I Generasjon 6 smelter vår fysiske verden sammen med den virtuelle i et sømløst, sammenhengende samfunn der trivsel for det enkelte individ og planeten er i sentrum. Dette er det som den japanske regjeringen for noen år siden kalte Samfunn 5.0, og som i dag er Japans offisielle samfunnsstrategi.
Samfunn 5.0 ønsker jeg å bruke litt tid på her, da visjonen illustrerer hvilken fremtid Generasjon 6 kan bidra til å skape. Eller forklart med mine termer: Det digitale tankesettet i generasjonen.
Japan står overfor mange utfordringer. Nesten hver tredje innbygger i landet er over 65 år. Tradisjonelt har det japanske samfunnet hatt stor respekt for eldre, og ansvaret for eldreomsorg har hvilt på barna, spesielt den eldste sønnen. Det har vært vanlig å bo tre generasjoner under samme tak, typisk på landet, der omsorgen for familiens eldste generasjon ble ansett som en ærefull oppgave.
Imidlertid lever japanerne lengre og lengre. Dette gjør det mindre økonomisk bærekraftig å ta vare på foreldrene i kanskje tiår. Samtidig er det færre barn i familiene – den japanske fødselsraten er blant verdens laveste, så aldringen av samfunnet vil fortsette. De unge og yngre japanerne drømmer heller ikke om å bli på landet, men flytter i økende grad til byene, noe som etterlater den eldste generasjonen alene. Dette har nødvendiggjort innføringen av offentlig eldreomsorg. Et begrep som "kodukushi," ensom død, avslører at de kulturelle og sosiale normene er under forandring.
Økonomien stagnerer etter tiår med økonomisk vekst. Det er mangel på arbeidskraft, og det står klart at den økonomiske veksten har hatt konsekvenser for miljø, natur og klima.
Det japanske samfunnet skiller seg fra det danske, men utfordringene er de samme. Selv om kun omtrent hver femte innbygger i Danmark er over 65 år, opplever også vi en aldrende befolkning, og man behøver ikke lese mange næringslivsnyheter for å støte på overskrifter om mangel på arbeidskraft.
Det spesielle ved Japan er det politiske svaret på denne utfordringen. Visjonen, som nevnt, er Samfunn 5.0, der den menneskelige trivselen er i sentrum, og der avansert digital teknologi er integrert overalt for å skape et mer inkluderende, bærekraftig og menneskesentrert samfunn. De synes å mestre evnen til å være "digitalt visionære" og operere med en lengre horisont enn det som tradisjonelt er kjent.
Begrepet Samfunn 5.0 bygger videre på vår generelle utvikling av samfunn.
Samfunn 4.0 står overfor den store utfordringen at mengden av informasjon er overveldende og uoversiktlig. Samtidig har økt digitalisering og automatisering ført til sosial uro, da noen befolkningsgrupper har vanskeligheter med å bruke teknologiene, og strukturen på arbeidsmarkedet endrer seg. Datasikkerhet og personvern er spesielt truet på grunn av den økte mengden data, som langt fra alltid håndteres etisk og forsvarlig.
Det japanske forslaget til Samfunn 5.0 er et samfunn der mennesket er i sentrum, og der avansert digital teknologi som AI, tingenes internett, roboter og big data overalt skal skape verdi for det enkelte mennesket og samfunnet. Det er et samfunn der teknologi er integrert overalt, men ikke for teknologiens egen skyld eller bare for økonomisk vekst. Teknologien skal skape livskvalitet og integreres i alle livets aspekter – fra omsorg for eldre til byplanlegging, matproduksjon, helse og sosial sammenheng.
Der Samfunn 4.0 er tilkoblet, er Samfunn 5.0 sammenhengende. Det er en helhetlig visjon som smelter sammen cyberspace og vårt fysiske liv, og som styrker både det enkelte individet, fellesskap og samfunn.
Der Generasjon 5 er et stykke fremover på den veien, er Generasjon 6 en del av visjonen. Det er det samfunnet vi kan velge – hvis vi vil. Og det er ærlig talt befriende å se en regjering velge en positiv og inkluderende visjon fremfor å fokusere utelukkende på regulering og engstelse.
Den danske trangen til å regulere er paradoksal, for nettopp Danmark har vært en av pionerene i den digitale utviklingen. Vi har grunnlaget i orden. Vi er verdensmestere innen digital infrastruktur, med bredbånd og 5G, og vi har en av verdens sterkeste robotklynger, i tillegg til at tech-gründere har skapt verdifulle selskaper.
Vi har imidlertid forsømt å utvikle ferdighetene til å bruke infrastrukturen. Danmark ligger ikke i front når det gjelder digitale ferdigheter, og internasjonale undersøkelser viser at vi spesielt mangler spesialister. Mitt eget bilde er at vi har bygget en motorvei, men ikke egentlig lært å kjøre på den. Vi mangler den digitale tankesettet – den sterke visjonen om hva vi ønsker å skape med teknologien.
Samfunn 5.0 er foreløpig en utopi, men digital modenhet i Generasjon 6 vil kunne gjøre det til virkelighet. La oss håpe at det er i den retningen den norske statsministeren tenker når han snakker om fremtidens Norge: Og la oss også håpe at vår danske statsminister vil la seg inspirere av denne visjonære tenkningen om fremtidens samfunn og bruk av digitale teknologier.
Jeg fortsetter arbeidet mitt med Generasjon 6, som lanseres i det nye året og som vil bli inkludert i min nye bok som kommer ut til våren.
Takk for at du leste med i 2023. God jul og godt nyttår til deg og dine.
English
Dansk
Norsk