Nå som vi nærmer oss sommerferien, er det på sin plass å reflektere over de første seks månedene av 2024. Og for et halvår, for det første har min nye bok "MIND the GAP - Digital modning, ditt lederansvar" blitt utgitt på både dansk og norsk av henholdsvis Djøf forlag og Cappelen Damm, og mine to tidligere bøker "Digital Maturity" og "Digital Transformation" på kinesisk av Shanghai Scientific & Technical Publishers. Det blir spennende å se hvordan disse bøkene blir mottatt. Her på DI2X - Digitaliseringsinstituttet har vi jobbet hardt for å få oppdatert våre selvevalueringstools med Generasjon 6 og nye kapabiliteter, og vi har utviklet et helt nytt verktøy for å kartlegge lederes digitale tankesett - dette kan du høre mer om i neste nyhetsbrev i august.
Men det har også vært et halvår der Generasjon 6 av digital modenhet, eller det sjette trinnet på generasjonstrappen, virkelig har sett dagens lys, og jeg har begynt å inkludere det i foredragene mine og i Masterclass. Det har vært spennende å diskutere det og få tilbakemeldinger, og heldigvis har jeg fått bekreftet at det har sin berettigelse og gryende relevans.
Derfor vil jeg i denne spalten, som blir noe lengre enn spaltene mine pleier å være, bruke litt plass på å presentere Generasjon 6. Det vil jeg gjøre ved å hente utdrag fra den nye boken min. Men først en kort introduksjon til rammeverket Digital modenhed.
Når jeg besøker bedrifter eller holder kurs og foredrag for ledere i private bedrifter eller offentlige organisasjoner, er det nå tydelig for dem at de må være i stand til å tilpasse seg en digital virkelighet. Virkeligheten deres endrer seg raskt, oppgavene blir mer komplekse, det stilles nye krav og forventninger fra kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere, for ikke å snakke om samfunnet for øvrig. Dette er ikke noe nytt - landskapet har alltid endret seg - men hastigheten og kompleksiteten gjør det nødvendig å tilnærme seg endringene på en annen måte enn tidligere, og det er i stor grad den teknologiske utviklingen som bestemmer rytmen og topografien i landskapet.
De befinner seg kanskje på ulike stadier av digital modenhet, men de har forstått budskapet og behovet for å modne organisasjonene sine digitalt.
Den digitale utviklingen, eller modningen om du vil, kan forstås som flere generasjoner av digital modenhet, som du kan se i figuren nedenfor.
Digital modenhet er illustrert som en generasjonstrapp. Dette skyldes at digital modenhet er en gradvis prosess der hvert nye trinn bygger på det forrige. På det nederste trinnet, som jeg kaller generasjon 1 - det kunne også ha blitt kalt utviklingstrinn 1 - handler det mest om å få fart på arbeidsflyter og papir. På det øverste trinnet, Generasjon 6, jobber organisasjoner og bedrifter med å utvikle og tilby transparente og sporbare produkter og tjenester til sluttkunder og forretningspartnere.
En organisasjon som har kommet seg helt til Generasjon 6 og har de organisatoriske ferdighetene som dette midlertidige topptrinnet krever - og det er det svært få som har - vil fortsatt ha behov for ferdighetene og noe av tankegangen og ledelsespraksisen fra Generasjon 1 og 2 og 3 og 4 og 5. Men det digitale tankesettet vil være annerledes.
I det følgende vil hver av generasjonene bli kort presentert for å gi deg en forståelse av generasjonene, og deretter vil Generasjon 6 bli presentert mer detaljert enn de andre.
Generasjon 1 stiller spørsmålet: Hvordan kan vi støtte vår eksisterende praksis med digitale løsninger? Det handler om å spare penger og ressurser. Fokuset ligger på å spare penger og ressurser ved å digitalisere analoge dokumenter og manuelle prosesser og ved å la kunder og innbyggere betjene seg selv. For å gjøre dette innfører de enkelte avdelingene sine egne lokale digitale løsninger. Mangelen på datadeling og samordning fører til hyppige feil, manglende oversikt og et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag.
I Generasjon 2, er spørsmålet: Hvordan forbedrer vi det vi allerede gjør - hvordan implementerer vi nye standardiserte prosesser og systemer? Prosesser og systemer, og dermed hele bedriftens eller organisasjonens arbeid, må bli mer effektivt, bedre koordinert og integrert. Lokale løsninger erstattes med sentraliserte systemer som håndterer kjerneprosesser på tvers av hele virksomheten. Samtidig gir det mulighet til å ta interne data og bruke dem til å skape oversikt over aktiviteter og prosesser for å se hvor organisasjonen kan bli mer effektiv. Lederne får større ansvar for IT-systemer og data og for hvordan kjernesystemene skal implementeres for å realisere de forventede fordelene.
I de første generasjonene handler både teknologi og strategi om å automatisere og effektivisere internt og eksternt. Først er målet besparelser, deretter standardisering og effektivisering. Det digitale er et verktøy for å optimalisere det eksisterende, og strategien i forhold til teknologi er først og fremst å høste ressursfordelene ved å spare og effektivisere. Det handler ikke om å bruke teknologien til å drive bedriftens utvikling av nye produkter og tjenester, nye forretningsmodeller eller ny profesjonalitet, slik det gjør i de mer modne generasjonene.
Generasjon 3 stiller spørsmålet: Hvordan kan vi ta i bruk kunder og digitale teknologier for å løse kjente problemer på nye måter? Teknologi brukes nå til å utvikle nye produkter og tjenester for kundene eller levere løsninger på en bedre måte. Det vil være behov for å utvikle et digitalt tankesett, en bevissthet om teknologiens transformative potensial og et behov for å utvikle strategi, organisasjon og lederskap. Fokuset vil i økende grad være på kundeopplevelsen og -perspektivet, og organisasjonen vil begynne å tenke utenfra og inn. Samtidig inviteres teknologien inn i utviklingsrommet og brukes nysgjerrig til å utvikle nye løsninger. Ledere må utvikle nye kompetanser som de kan fokusere på og måle fremdriften i den digitale modningen, og de må være oppmerksomme på å gjøre de transformative endringene meningsfulle for medarbeiderne.
Generasjon 4 stiller spørsmålet: Hvordan skal fremtidens forretningsmodell se ut hvis kundene skal tilbys sammenhengende tjenester og produkter? Målet er å oppfylle sluttkundens grunnleggende behov på en helhetlig måte sammen med andre. Det er behov for en lengre horisont med strategisk vekt på visjoner snarere enn strategier. Dette reiser spørsmål som: Hva skal vi leve av om ti år? Og hva må vi være virkelig gode til, og hva må andre vi samarbeider med være virkelig gode til? Det sentrale i utviklingen av produkter, prosesser og tjenester er hva som skaper verdi for sluttkunden. For å skape denne verdien må vi samarbeide i økosystemer med likeverdige partnere som skaper og deler verdier sammen. Dette gjør datakvalitet og sikker databehandling forretningskritisk, samtidig som data i seg selv får økt forretningsverdi. Ledere vil spille en pådriverrolle når det gjelder å drive frem innovative forretningsmodeller og fremme strategisk viktige eksterne samarbeid i økosystemet.
Generasjon 5 stiller spørsmålet: Hvordan kan vi tilby persontilpassede og proaktive tjenester som forebygger problemer og skaper attraktive arbeidsplasser? I denne generasjonen smelter teknologi og profesjonalitet sammen i takt med at teknologi og ikke minst data styrker de ansattes evne til å skape proaktive og persontilpassede løsninger for sluttkundene. Dette innebærer ny kompetanse og et behov for å tenke nytt om jobbens rammer. Data er drivkraften bak både innovasjon og beslutningstaking. Derfor er det avgjørende å ha kontroll over dataene og bestemme hva de skal og ikke skal brukes til. Samtidig er cybersikkerhet i ferd med å bli forretningskritisk. Manglende sikkerhet er ikke bare kostbart i form av tapt produksjon og omdømme. Det kan også være vanskelig å gjenopprette troverdigheten i forhold til kunders og forretningspartneres data i etterkant og dermed føre virksomheten videre. Som leder er det viktig å være klar over formålet med teknologiene bedriften bruker, og sørge for at de ansatte og organisasjonen forstår både mulighetene og begrensningene.
Generation 6 stiller spørsmålet: "Hvordan sikrer vi sporbare og transparente tjenester og produkter, eierskap til kundedata og vår egen aktualitet i forhold til og overfor utvalgte økosamfunn, de økosystemene og verdikjedene vi har og er en del av, og samfunnet rundt oss?". Selskapets tjenester skal fortsatt være persontilpassede og proaktive, men samtidig sikre at kunden kan eie sine egne data. Det vil være fokus på anstendighet, blant annet ved å sikre transparens og sporbarhet i alt selskapet gjør. Kundenes eierskap til egne data muliggjøres ved hjelp av desentraliserte datalommebøker og blokkjeder, og det blir også mulig for kundene å bestemme hvilke og hvor mye data de ønsker å inkludere i tjenesten de mottar, og den underliggende avanserte databehandlingen. Samarbeidet kjennetegnes ikke bare av økosystemer, men også av at man arbeider i mindre økosamfunn med et felles mål og verdier som går utover økonomiske fordeler. Samtidig har denne generasjonen et sterkt fokus på å håndtere flere bunnlinjer, inkludert ESG-rapportering, og på å sikre samsvar med ikke bare eksisterende krav og eksterne forventninger, men også fremtidige. Ledere må forstå og bruke bærekraft og anstendighet som en strategisk drivkraft og forretningsdifferensiator.
Dette er kortversjonen av Generasjon 6, så la meg utdype dette ved å gi deg innledningen og avslutningen av bokens kapittel om Generasjon 6.
"Når leste du sist gjennom hva du samtykker til når du oppdaterer ulike apper og programmer? Hvis du er som meg, har du bare trykket "godta" og blitt litt irritert hvis det har vært et av de tilfellene der du må bla deg gjennom en masse veldig liten skrift.
Realiteten er at til tross for GDPR-lovgivningen og andre reguleringer har de fleste av oss sjelden den fjerneste anelse om hva dataene våre blir brukt til. Vi har levd med det - men noen av oss blir stadig mer bekymret. Samtidig er det tydelig at teknologigiganter som Google, Apple, Meta, Amazon osv. har en så stor innflytelse på livene og hverdagen vår at det er uholdbart i lengden. Mange mennesker blir mindre og mindre interessert i å bli tilbudt proaktive tjenester hvis det ikke er gjennomsiktig for dem hvorfor de blir tilbudt dem. Og hvor kommer dataene fra? Er det stemmedata fra en samtale vi har hatt over kjøkkenbordet, eller er det fordi de vet at mamma har likt turen til Kreta på sine sosiale profiler? Vi lever for tiden i internett-æraen kjent som Web 2.0. Web 1.0 var internettets spede begynnelse, fra ca. 1991 til 2004. Den epoken kalles også "det statiske Internett". Det var ikke mye man kunne gjøre på det. Det var stort sett enveiskommunikasjon som brukerne kunne navigere i, men interaksjon var sjelden en del av pakken. Du kunne ringe eller sende en e-post hvis du ville ha noe. Dagens Web 2.0, som vi kan kalle "det sosiale Internett", vokste frem på midten av 2000-tallet, og tok særlig av med sosiale medier som Facebook og Twitter. I denne epoken er internett sosialt. Vi kan dele meninger, innhold, bilder og mye mer i sanntid, og takket være smarttelefoner har vi internett med oss i lommen. Men sosiale plattformer domineres av noen få aktører, og det er uklart hvordan de bruker dataene våre, men vi vet at sosiale medier har blitt brukt til å påvirke valg gjennom datamanipulering.
Mest kjent er Cambridge Analytica-skandalen, som ble kjent i 2018. Det britiske konsulentselskapet hadde samlet inn personopplysninger fra millioner av Facebook-brukeres profiler uten deres samtykke. Selskapet brukte dataene til å utvikle og målrette politiske kampanjer, blant annet i forbindelse med presidentvalget i USA i 2016 og Brexit-avstemningen i Storbritannia. Elon Musks oppkjøp av Twitter, nå X, har ytterligere demonstrert hvor stor innflytelse et enkelt selskap - eller en milliardær - kan ha, og hvor ugjennomsiktige kriteriene for innhold og datainnsamling er.
Problemene med Web 2.0 har ført til en visjon om et Web 3.0 som vi kan kalle "The Democratic Internet". Den fokuserer på å skape et desentralisert, åpent og brukerdrevet internett - alt det som var den opprinnelige visjonen for nettet. Hovedideen her er å gi brukerne større kontroll over dataene sine, forbedre sikkerheten og tilgangen til internett gjennom desentralisering, og muliggjøre varighet på nettet med ny teknologi som blokkjede og kunstig intelligens. Målet er å skape et mer inkluderende og transparent internett der verdi og innflytelse deles mellom alle brukere, i stedet for å ende opp med å gjøre noen få store teknologiselskaper ekstremt mektige og rike.
I Generasjon 6 er det Web 3.0 du ser på. Demokratisk, desentralisert og transparent står i fokus, samtidig som det er fokus på bærekraft i videste forstand. Det betyr at det ikke bare handler om å bli grønn, men om å være sosialt ansvarlig når det gjelder data, likestilling, helse, utdanning, arbeidsforhold osv.
I Generasjon 6 vil man fortsatt jobbe i økosystemer, men man vil også begynne å jobbe i det jeg kaller økosamfunn: mindre, men sterke fellesskap der man går sammen om å forandre samfunnet basert på felles verdier. Professor ved Copenhagen Business School Carsten Sørensen har kalt dem en ny kooperativ bevegelse, og det er ganske presist. I likhet med de opprinnelige andelsbevegelsene er de drevet av et ønske om å være en del av en positiv forandring. Det handler ikke bare om økonomi, og det er fokus på likeverd og gjensidighet.
Et eksempel kan være et nabolag som bestemmer seg for å lage sitt eget lokale energinett og bli lokalt selvforsynt med grønn energi. Dette er teknologisk mulig i dag, men det byr på noen problemer når det gjelder offentlig administrasjon og myndigheter. Et økosamfunn skiller seg fra et økosystem på flere måter. Økosystemer er for eksempel dynamiske og i stadig endring som følge av teknologiske nyvinninger, endringer i markedet, politiske beslutninger og mange andre faktorer, mens økosamfunn kan være mer stabile fordi de er bundet sammen av felles verdier eller mål som kan stå imot endringer utenfra.
Nå kan man være digitalisert uten å være bærekraftig, på samme måte som man kan være bærekraftig uten å være digitalt moden. Enten du er Generasjon 1 eller Generasjon 6, må du forholde deg til klimautslipp, vannforbruk, medarbeidernes trivsel, barnearbeid, GDPR osv. Men i Generasjon 6 vil strategi, bærekraft og digital modenhet henge sammen, fordi denne generasjonens fokus på ryddighet stiller nye krav til åpenhet, sporbarhet, troverdighet og datarettigheter som bare kan oppfylles ved hjelp av teknologi."
Den økonomiske bunnlinjen er selvsagt fortsatt viktig i Generasjon 6, men den er i ferd med å bli mer et middel enn et mål. Som toppleder har du i oppgave å lede i forhold til de nye typene bunnlinjer. Noen er helt håndgripelige. Med ESG - Environment, Social, Governance - har samfunnsansvar blitt en tøff forretning som krever gode tall. EUs Green Deal, fokus på mangfold med hensyn til kjønn, etnisitet, alder og holdninger, dataetikk ... alt dette er aspekter ved virksomheten som du må ha retningslinjer og mål for, og som det forventes at du tar på alvor. Dere har kanskje allerede retningslinjer for mangfold og inkludering internt. Nå må dere kunne vise og dokumentere at dere mener dem. Selv i organisasjonens øverste ledd.
Hos Google var mantraet i 2004 "Ikke gjør noe ondt". Det er langt fra godt nok i dag. Kravet og forventningen er at du skal være en del av løsningen på samfunnets problemer, og derfor må det være et strategisk fokus hvordan du gjør bærekraft til en fordel og drivkraft i utviklingen av nye løsninger. Å tenke på det som etterlevelse alene er dyrt, fordi du får alle ulempene uten mange av fordelene.
Din oppgave er å kommunisere disse sterke verdiene tydelig i hele organisasjonen, slik at dere har en felles retning, selv om organisasjonen blir mye mer desentralisert, som beskrevet tidligere. Det handler også om å ha en sterk profil i forhold til de økosamfunnene dere ønsker å være en del av, og som dere også har ansvaret for å prioritere og velge ut. Tillit er avgjørende for denne typen samarbeid, og dine verdier og hvordan du opptrer i forhold til dem, spiller en nøkkelrolle. Du vil bli målt på åpenhet og troverdighet og din evne til å inngå i gjensidig forpliktende og likeverdige samarbeid, der du både kan lytte, lære og lære bort.
Ledere må fortsatt være bevisste på at medarbeidernes profesjonalitet styrkes av teknologiske muligheter, men de har også en oppgave i å sørge for at medarbeiderne forstår og kan arbeide i økofellesskap, og at det er gjensidig respekt i hele organisasjonen for ulike ferdigheter og meninger både internt og eksternt.
Datasikkerhet og dataetikk, der data blir eiernes egne, stiller nye krav til organisasjonens evne til å utvikle løsninger som brukerne finner verdifulle nok til å dele data.
Jeg håper at denne spalten har gitt deg litt mer innsikt i og forståelse for Generasjon 6, og at det du nettopp har lest, har gitt deg noen tanker om din egen organisasjons digitale modenhet. Men det har også gitt deg noen refleksjoner om ditt eget lederskap og hva du kan eller bør jobbe videre med når du kommer tilbake fra ferie. Og hvis du er nysgjerrig på mer, vil du definitivt ha glede av boken MIND the GAP 😊.
Ha en flott sommer.
English
Dansk
Norsk