Norske kommuners kompetanseløft: Digital transformasjon i stor skala

Siden 2021 har DI2X - Digitaliseringsinstituttet støttet den digitale transformasjonen i mesteparten av de norske kommunene gjennom et kompetanseløft for toppledere.

Formålet med Kompetanseløftet har vært å etablere et felles begrepsapparat og forstå mulighetene for å skape den nødvendige transformasjonen. Deltakerne har jobbet med å utvikle sitt digitale tankesett og etablert et felles språk for de nødvendige ferdighetene og evnene som digital transformasjon krever av ledere og organisasjoner. Kommunenes ambisjon fremover er benytte digitalisering, teknologier, data og analyse til å levere sammenhengende, bærekraftige tjenester med innbyggeren i sentrum.

Kompetanseløftene har blitt gjennomført på fylkesnivå i regi digitaliseringsnettverkene i Norge. Diginettverkene har hatt ansvaret for å koordinere deltakelsen fra kommunene i de ulike fylkene, og deltakerne har primært vært kommunaldirektører, deres ledergrupper og utvalgte ledere fra HR-, digitaliserings- og IT-avdelingene. I enkelte regioner har også fylkeskommunene deltatt i forløpet.

"I Orkland kommune har både strategisk ledergruppe og digitaliseringsgruppen gjennomført «Kompetanseløft i digital transformasjon». Dette har gitt oss en felles plattform, forståelse og verktøy som vi har brukt kontinuerlig både strategisk og operativt. Tankegangen bak kompetanseløftet er nå implementert i samfunnsdelen av kommuneplan og handlingsplan med budsjett. Arbeidet er også førende for temaplanen for digitalisering. I tillegg har det gitt oss nettverk og samarbeidspartnere."

Eivind Sperre Austnes, leder - kommunikasjon og digitalisering, Orkland kommune.

Kommuner har gått sammen i regionale digitaliseringsnettverk

Diginettverk, eller digitaliseringsnettverk, er nettverk mellom kommuner og fylkeskommuner som har som mål å tilby bedre digitale tjenester til innbyggere og næringsliv.

KS, Kommunesektorens Organisasjon, koordinerer nettverkene.

Gjennom programmet har kommunene blant annet fått inspirasjon til hvordan de kan bruke teknologi og data til å gjennomføre digital transformasjon i kommunale organisasjoner og integrere målet om digital modenhet og bærekraft i strategiene sine.

Kompetanseløftets tankegods

Kompetanseløftet er strukturert rundt en helhetlig tankegang med fire hovedområder og er organisert i fire moduler: strategi, teknologi, organisasjon og ledelse. Modulene er utviklet på grunnlag av forskningsbasert kunnskap med et tilrettelagt med fokus på ulike læringsstiler, blant annet fordypning, samskaping, teknologistøttet læring og fysiske og digitale samlinger med faglige presentasjoner og dialog.

Innenfor hver av disse modulene blir deltakerne veiledet gjennom en prosess der de identifiserer muligheter og utfordringer og setter i gang konkrete initiativer. Dette sikrer en praktisk tilnærming der læringen omsettes til faktiske endringer i organisasjonene som er en del av programmet.

Eksempel på et kurs i 1 av 4 moduler:

Organisasjon - Ledelse - Strategi - Teknologi

1) Forberedelse: Felles forståelse

Selvstendig arbeid med teori og case (en læringsplattform er tilgjengelig for dette).
Gruppearbeid rundt en gitt utfordring som har som mål å inspirere og utfordre lederteamet.

2) Samling: Nåværende utgangspunkt

Fysisk eller digital dag på tvers av ledergruppene, med veksling mellom faglige presentasjoner, case og tilrettelagt dialog og kunnskapsdeling.
Kartlegge og arbeide med utgangspunkt i egen organisasjon, inkludert barrierer og muligheter.

3) Etterarbeid: Videre tiltak

Lederteamet arbeider lokalt med de viktigste læringspunktene fra modulen og med å sette sitt eget ambisjonsnivå og diskutere kortsiktige og langsiktige tiltak i forhold til modulens tema.

Hvert kompetanseløft har vært noe skreddersydd og tilpasset de deltakende kommunene for å sikre at ledere og medarbeidere på tvers av kommunene har fått praksiseksempler fra egen region, og innholdet i hver modul har vært en kombinasjon av forskningsbasert teori med konkrete eksempler fra organisasjoner i offentlig og privat sektor, samt caser fra kommuner i Norge og Danmark av varierende størrelse. Forløpet er bygd på DI2X-Digitaliseringsinstituttets rammeverk og spisskompetanse, samtidig som det har vært viktig å involvere sterke, faglige ressurser fra offentlig og privat sektor, samt akademia i eksemplene som brukes i forløpet.

Det har vært lagt vekt på både individuell og kollektiv teknologistøttet læring, med fokus på samarbeid og dialog i ledergruppene i denne sammenhengen. Deltakerne har også deltatt i dagssamlinger på tvers av kommunegrensene, der de i tillegg til å jobbe videre med egne ledergrupper har utvekslet erfaringer knyttet til ulike initiativ og satsinger fra andre kommuner.

I løpet av modulene har man jobbet med å skape bevissthet om utviklingsbehov innen både organisasjonens kapabiliteter, digital modning og organisasjonenes kompetansestyring, og DI2X - Digitaliseringsinstituttets selvevalueringskartlegginger - Tools - har blitt brukt til dette formålet. Deltakerne har kartlagt organisasjonens modenhet og evner til digital transformasjon, og resultatene har blitt brukt til å skape bevissthet og også motivasjon for endring.

Fordelene med Kompetanseløftet

Digital transformasjon er avgjørende for å sikre at kommunene kan levere bærekraftige og proaktive tjenester til innbyggerne i fremtiden. Dette krever en forståelse av kommunenes nåværende digitale modenhet og hvor digitalt modne de må bli for å realisere målene sine. En nøkkelfaktor for vellykket digital transformasjon er derfor å anerkjenne ledelsens ansvar og rolle i kommunenes digitale modenhet:

"Det er viktig å endre kompetansen vår og tette gapet mellom der vi er i dag og der vi trenger å være i nær fremtid", sier Tine Sundtoft, fylkesdirektør i Agder fylkeskommune, som deltok i programmet, og fortsetter: "Det er viktig å forstå hva som kreves i de ulike generasjonene av digital modenhet - og vi erkjenner at vi er under press", forteller hun. Ved å fokusere på kompetanseutvikling og ledelsestilnærminger til digital transformasjon handler Kompetanseløftet ikke bare om å tilpasse seg dagens krav, men også om å forberede seg på fremtidige utfordringer med en proaktiv tilnærming.

"Vi har startet på en reise, og alle lederne er mer bevisste på hva som kreves i fremtiden når det gjelder engasjement og arbeid med digital transformasjon - det er veldig positivt. Det er viktig at lederne som har deltatt, har hatt interesse og ønske om å være pådrivere for den digitale utviklingen i organisasjonen."
Aud Sunniva Fuhr, kommunaldirektør, Sirdal kommune.

Kompetanseløftene har rustet kommunale ledere til å tenke nytt om bruk av teknologi, hvordan de kan være effektive samtidig som de utvikler kommunenes tilbud og tjenester på en tidsriktig måte med innbyggernes grunnleggende behov i sentrum. Læringen som deltakerne har fått, muliggjør en utvikling som gjør norske kommuner rustet til å møte fremtidens forventninger. Som Bodil Sivertsen, kommunaldirektør i Sandnes kommune, påpeker:

"Kommunene må lykkes med den digitale transformasjonen for å møte morgendagens utfordringer. Vi har trengt et kompetanseløft for å møte dette med forventning - ikke motstand. Og jo mer vi lærer, jo flere muligheter ser vi."

Gjennom kompetanseløftene og samarbeidet mellom deltakerkommunene har man, i tillegg til å styrke ledernes kompetanse, bidratt til å skape et felles språk og forståelse for digital transformasjon på tvers av kommuner og fylker i Norge. Og det faktum at såpass mange kommuner har deltatt, bidrar også til å styrke det kommunale lederskapet på tvers av norske kommuner.

Nye initiativer og forankring av et digitalt tankesett

Kompetanseløftene har resultert i en lang rekke ulike tiltak og endringer i kommunal praksis. Her er noen eksempler:

Bærum kommune arbeider med selvstendige, tverrfaglige utviklingsteam med fokus på å bryte ned tradisjonelle siloer og fremme en kultur for samarbeid og innovasjon på tvers av kommunale sektorer. Disse teamene skal lede utviklingen og implementeringen av digitale løsninger som er direkte rettet mot innbyggernes behov, og som muliggjør en mer dynamisk og smidig organisasjonsstruktur.

I etterkant av Kompetanseløftet jobber Elverum kommune med å utvikle og implementere en kommunal samhandlingsmodell for å forhindre utenforskap, psykisk uhelse, rus og kriminalitet blant barn og unge. Samhandlingsmodellen skal tilpasser tiltak etter behov og sikrer samarbeid på tvers av de involverte tjenestene både innenfor og utenfor organisasjonen. Samarbeidet tilrettelegges gjennom møter mellom brukere og tjenester, samt en ny digital samhandlingsløsning som samler mål, tiltak og dokumentasjon av gjennomføring og evaluering.

I lys av Kompetanseløftet har mange kommuner begynt å tenke mer modulært i sin IT-arkitektur for å kunne være mer fleksible og utnytte data bedre inn mot eksempelvis innbyggerløsninger - og samtidig prioriterer mange et standardisert system for sentrale driftsoppgaver. Dette sikrer en mer strukturert IT-arkitektur der systemene kan jobbe sammen og data kan flyttes automatisk, noe som gjør det enklere å implementere automatiseringsløsninger.

På Agder har man blant annet jobbet med utvikling av teknologiradar og i fylkeskommunen startet man tidlig med å bredde kompetansen fra Kompetanseløftet til neste ledernivå ved ressurser fra DI2X-Digitaliseringsinstituttet og samarbeidspartnere i regionen, gjennom et tilpasset og casebasert program basert på Kompetanseløftet for toppledere. Her ble flere case-arbeider knyttet til smidig utvikling og prototypeutvikling satt i drift underveis i prosessen.

Kunstig intelligens var blant temaene i modul 4, og mange kommuner har satt fokus på hvordan eksempelvis kunstig intelligens kan optimalisere kommunale prosesser, for eksempel ved å planlegge bemanningen i helsesektoren på en bedre måte enn i dag.

Flere kommuner har prioritert å videreføre arbeidet med Kompetanseløftet med sertifisering av utvalgte medarbeidere i DI2X-Digitaliseringsinstituttets rammeverk, mens andre har valgt å la utvalgte medarbeidere delta på en Masterclass i digital transformasjon i etterkant.

Diginettverkene viser seg i økende grad å være en suksessfaktor innen samhandlingsstrukturen i det offentlige Norge. Nettverkene jobber eksempelvis tett sammen med Digitaliseringsdirektoratet for å håndtere tjenester knyttet til innbyggernes livshendelser, for å sikre at innbyggerne får en sømløs opplevelse på tvers av offentlige tjenester når de for eksempel får barn eller håndterer dødsfall og arv. Videre blir det sentralt at diginettverkene er tett på det som skjer i Digitale Fellestjenester (DIF) gjennom KS i Norge, for å få til økt felles utvikling av løsninger og utforsking av muligheter for samarbeid om produkter og tjenester for innbyggerne.

Den digitale transformasjonen fortsetter i norske kommuner
–

Arbeidet med digital transformasjon og digital modning er en prosess som fortsetter i norske kommuner, både internt i den enkelte kommune og gjennom sterke samarbeid mellom kommuner og med eksterne partnere.

Våren 2024 er Digi Møre og Romsdal i gang med en operativ versjon av Kompetanseløftet for neste ledernivå, med praksisnært casearbeid, endringsagenter, prosessveiledere og verktøy for å sikre en bred utrulling av digitalt tankesett i kommunale organisasjoner. Diginettverkene jobber også samlet med å få utviklet materiale for videre bredding av tankegodset fra Kompetanseløftet.

Flere samarbeid og nettverk er etablert gjennom de norske Diginettverkene, og mange initiativer er under utvikling. Kommunene, fylkeskommunene og KS har intensivert samarbeidet - og sammen med staten skal innsatsen styrkes for å løse samfunnsutfordringer sammen på tvers av akademia, næringsliv og offentlig sektor.