Å bygge digital modenhet i fellesskap

Kommunene i Møre og Romsdal står overfor økte krav til digitalisering, samtidig som ressursene er under press og den digitale modenheten varierer. Gjennom Kompetanseløft 2.0 har Digi Møre og Romsdal etablert et regionalt kompetanseprogram som kombinerer felles læringsrammer med lokal forankring gjennom endringsagenter og praksisnære forløp.

Casen viser hvordan et regionalt initiativ kan bidra til å styrke kommunenes evne til å arbeide mer systematisk med digital transformasjon, bygge et felles språk og øke teknologiforståelsen – samtidig som læringen omsettes til konkret praksis lokalt. Kompetanseløft 2.0 illustrerer hvordan kompetanseutvikling kan fungere som en strategisk driver for varig endring i kommunesektoren.

Kommunene i Møre og Romsdal har ulike forutsetninger for digital utvikling. Variasjon i digital modenhet påvirker både bruken av digitale løsninger og evnen til å samarbeide på tvers av sektorer. Samtidig stiller nasjonale ambisjoner om sammenhengende og helhetlige tjenester økende krav til kommunenes kompetanse og kapasitet. Manglende digital kompetanse kan i denne sammenhengen bidra til at særlig mindre kommuner risikerer å komme på avstand fra den felles digitale utviklingen.

På denne bakgrunnen tok Digi Møre og Romsdal initiativ til Kompetanseløft 2.0, et regionalt kompetanseprogram som skulle styrke kommunenes evne til å arbeide systematisk med digital transformasjon, innovasjon og organisatorisk endring.

Casen undersøker hvordan kommuner med ulike organisatoriske og ressursmessige forutsetninger kan bygge varig digital kompetanse, samtidig som de håndterer et betydelig driftspress. Et sentralt spørsmål er hvordan regional koordinering og felles læringsrammer kan understøtte lokal forankring og faktisk anvendelse av nye metoder og løsninger.

Kompetanseløft 2.0 ble lagt opp som et train the trainer forløp, der kommunene utpekte endringsagenter med ansvar for både egen læring og lokal forankring. Endringsagentene fungerte som bindeledd mellom det regionale programmet og den kommunale praksisen, og spilte en sentral rolle i oversettelsen av teori til konkrete arbeidsformer og prosjekter.

Programmet var bygget opp rundt fire faglige moduler som kombinerte teknologiforståelse, designdrevet innovasjon, prototypeutvikling og smidige arbeidsformer. Læringen ble støttet av både digitale og fysiske samlinger, individuelt forarbeid og lokalt arbeid i kommunene. Metodisk ble det lagt vekt på tjenestedesign, tverrfaglig samarbeid og sensemaking som ramme for å skape mening i komplekse endringsprosesser.

Sentrale elementer i kompetanseløftet:

• Fire modulbaserte læringsforløp som kombinerte teknologi, design og smidig utvikling
• Endringsagenter som nøkkelpersoner for lokal forankring og oversettelse
• Praksisnære caser og prototypearbeid basert på reelle kommunale utfordringer

Kompetanseløftet bidro til økt teknologiforståelse og mer reflekterte holdninger til digital tranformasjon og bruk av nye teknologier, inkludert kunstig intelligens. Deltakerne opplevde større bevissthet rundt viktigheten av å ta utgangspunkt i brukernes behov fremfor å starte med løsningen. I flere kommuner førte det tverrfaglige samarbeidet til at felles problemstillinger på tvers av sektorer ble tydeligere identifisert.

Samtidig viste casen at effekten av kompetanseløftet i stor grad var avhengig av lokale forhold. Kommuner med tydelig ledelsesforankring og aktive endringsagenter hadde større utbytte av programmet, mens mangel på tid og driftspress i andre kommuner begrenset mulighetene for refleksjon og lokal oppfølging.